Friday, March 27, 2009

Lys og varme

Jah! Da har jeg lenge tenkt at jeg måtte rette opp det heller dystre inntrykket i forrige innlegg....som vanlig så "Årnær'e sei!" etterhvert...men tålmodighet er en dyd:) Etter to uker i Managua har jeg begynt å finne meg til rette...det første uka med engelskundervisning er gjennomført og basert på at studenten er veldig dedikert og engasjert tror jeg det skal går bra å sende han til Norge om en måned og litt...men ekke alltid like greit å huske at alle verb "in 3rd person singular in the present tense" skal ende på s....:)

Har nå flyttet inn i min lille hule av en leilighet og her om dagen kom jeg på at det er første gang jeg bor HELT ALEINE...og trur jeg trives med det .. så langt:) Oppvasken står der den stod om morgenen da jeg dro på jobb og senga er like oppredd(!)...sånn bortsett fra at dama som vasker klærne mine (jada....) har hengt trusene mine opp på kleshengere i skapet...hehe...bor i en liten leilighet med kjøkken/oppholdsrom, "patio" med hull i taket så sola kommer inn, soverom, "walk-past-closet" på vei inn på det lille badet...ganske flott synes jeg...selv om de jeg jobber med er litt bekymra for at jeg lager mat med bare grønnsaker - og så langt lite ris og bønner - noe de synes er ustyrtelig kjedelig...og at jeg spiser knekkebrød og kokte egg til lunsj er jo enda rarere...jo, også har jeg en time-share katt! Ja , tenk på det, mamma - en katt! Hihi, veldig søt liten gråstripete en som bor i huset som leiligheten min tilhører....ganske trivlig med katt jah...spørs bare om jeg etterhvert blir en kattedame med lilla flagrende gevanter, asymetrisk hårklipp og Scholl-sko...

Ellers er Managua en liten landsby. Det later til at alle kjenner hverandre...i allefall all de med interesse for kultur, musikk, organisasjonsarbeid og med en viss inntekt...hun jeg tilfeldigvis bor ved siden av(som jeg leier hos) er god venn med sjefene på min jobb, og en av de er Daniel Ortegas (presidenten)høyre hånd når det gjelder matsuverenitet og rural utvikling (landbruk), som igjen dama som eide baren jeg var på i går kjente godt til. På denne baren møtte jeg en type som begynte å snakke norsk til meg som viste seg å være en rett så god musiker (en av disse triste - og romantiske- menn- med gitar (som forsåvidt hadde laget sanger om alt fra utryddingstruede skilpadder, krigen i Irak, orkaner på Atlanterhavskysten og barna på søppeldynga...og selvfølgelig kjærlighet:)). Han fortalte også at hans fru oversatte Alf Prøysensanger, og det var da jeg skjønte at han jo var gift med Katia Cardenal...jepp..så i denne lille landsbyen kjenner alle alle, og det blir spennende å se hvem jeg møter gjennom alle disse bekjentskapene framover!

Livet er fint her nå...har dessverre ikke fått tatt så mye bilder da det er litt tullete å drasse med seg et svært kamera rundt her, men skal gjøre mitt beste for å bidra med visuelle statusrapporter etterhvert.

OG - veldig viktig - har fått en adresse(som er himla glad i post av alle slag!) og hustelefon (som det er ganske så billig å ringe til fra Skype:))
Kari Gardsjord Lio
c/o Maricela Kauffman
Calle Virgina # 511
Reparto San Juan, Managua
Nicaragua
+505 2708333 (home)
+505 3693199 (mobile)

Da er det fredag og helg....mygg og moro.

:)

2 comments:

Anette W said...

Ah jeg vil komme på besøk!!!

Anonymous said...

Hei igjen Kari. Nå er det en stund siden jeg har vært inne på bloggen din, men gud så koselig å lese litt om deg og ditt. Er helt sikker på at alt kommer til å ordne seg og at du vil stortrives etterhvert - selv om frihet i Managua ikke er definert på samme måte som frihet i lille Norge.
Ha en finfin dag. Savna dæ masse!! Stooooor klem fra Grethe