Puh! Vi rakk det - Erik Solheim og jeg. Ja, tenke seg til, på vei ut i min Utviklingsfondske Fredskorpsopplevelse er det utviklingsministeren og hans bande og jeg som sist, men ikke minst haster inn på flyet vestover. Trivelig kar han, huska til og med at han hadde sett meg før og ønska lykke til på ferden i Nicaragua...jo takk, hr.minister:)
Etter tre uker i en hadelandsk boble av et forberedelseskurs, mange hyggelige kaffebesøk og middager, kake og fine ord - har jeg endelig kommet meg avgårde. Og jeg gleder meg:)
Planen er nå at jeg skal bygge og bo i Nicaragua i ett år. Der skal jeg jobbe med en føderasjon av kooperativer for småbønder (mer om hva nå egentlig dette er kommer seinere!:)) - med institusjonalisering, kommunikasjon, informasjon, markedsføring, søknadsskriving og annet som måtte dukke opp...hehe, joda, arbeidsoppgavene og ikke minst spektere av de er stort nok for ei jente som meg. Men gjøre mitt beste skal jeg. Å være tålmodig og ta tida til hjelp har jeg hørt kan være en god strategi...prøver det...
Dette innlegget blir kort og søtt som man sier på godt norsk...jeg skal på denne siden forsøke å oppdatere de som måtte ønske det om hvordan det står til med både meg, Nicaragua og verden sett med mine øyne fra Nicaragua i løpet av året som kommer. Advarsel: bloggen min kommer nok til å inneholde lett blanding av temaer - tanker om folk og fe(mye fe), politikk, krig og fred, mat, drikke og anna moro. I steden for fellesmailer vil denne sida være vinduet inn til min verden framover...jeg setter selvfølgelig stor pris på vanlig mail i min elektroniske postkasse ...er nok en sjanse for en litt mer personlig rapport fra meg da:)
Ok - da er de bare å feste setebeltet(husk at redningsvesten ligger under setet) og gjøre seg klar for et år blandt bønder og bønner i det fantastiske Mellom-Amerika.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Ah, riktig god tur! Håper du får et spennende år, og du har en stående invitasjon om å komme til Bs As en gang mellom august og oktober! Klem
Post a Comment